all good things come to an end

Hei alle!
Livet med ny iPhone smiler, og jeg nyter for øyeblikket mine siste dager her i Spania. I skrivende stund har jeg kun 8 dager igjen her, og jeg er usikker på om det strekker til med tanke på alt jeg har lyst til å se og oppleve nå mot slutten. Planene våre for de neste dagene innebærer blant annet dagsturer til Cádiz og Córdoba, sightseeing i Sevilla, diverse shopping, fornøyelsespark osv. I tillegg er det jo bare 5 dager igjen til bursdagen min, så mulig vi finner på noe for å feire det også. Det er vanskelig å planlegge ting nå som vi må begynne å fordele tiden vi har igjen mellom venner, familie og andre ting. Jeg har virkelig blitt kjent med noen helt utrolige mennesker i løpet av utvekslingsåret mitt, mennesker fra hele verden som jeg håper jeg vil holde kontakten med videre. Å være omringet av folk i samme situasjon som meg selv har hjulpet meg så mye flere ganger i løpet av året, og det har vært så godt å ha folk å snakke med som forstår nøyaktig hva jeg mener om forskjellige ting. Mine beste venninner her er fra blant annet USA, Canada, Serbia/Cuba, Tyskland og Australia, og tanken på at vi aldri kommer til å været samlet alle sammen på samme måte igjen er nesten for fælt til å engang tenke på akkurat nå. Allikevel tror jeg at om man vil noe sterkt nok så får man det til på en eller annen måte, og det vil forhåpentligvis gjelde det å holde kontakten og møte hverandre igjen senere også.

Det mest interessante jeg har gjort i det siste er turen til Barcelona/Sitges som jeg dro på med tre av de andre norske utvekslingsjentene, Sara x2 og Alexandra. Vi hadde en helt utrolig koselig helg sammen med shopping i Barcelona, strandturer og MYE god mat! Det var så hyggelig å se dem igjen, jeg hadde jo faktisk ikke sett noen av de helt siden forrige sommer da vi var sammen i Madrid. Gleder meg til å se dere igjen i Norge, jenter :)

Jeg har også endelig blitt ferdig med skoleåret her, etter et litt slapt tredje trimester. Karakterene hentes i løpet av neste uke, og jeg tror de ser nogenlunde greie ut. Jeg har jo faktisk klart meg overraskende bra her, men siden karakterene i seg selv ikke betyr noe bortsett fra stryk eller bestått har jeg ikke akkurat fokusert på å prøve å få toppkarakterer. Jeg kom hit for å lære spansk, og det føler jeg absolutt at jeg har gjort. Hva mer kan man egentlig forvente?

Jeg har dessverre bare bilder fra helt nylig, nærmere bestemt den siste uken, men jeg legger ved det lille jeg har så dere hvertfall får noe å se på.
Føler ikke noe særlig behov for å beskrive hvert bilde, de består for det meste av at vertssøster har blitt 19, vi har heiet på Spania i deres korte (og mildt sagt tragiske) VM-opphold og feiret Julijana’s 18årsdag.

20140620-222722-80842814.jpg

20140620-222719-80839880.jpg

20140620-222720-80840928.jpg

20140620-222721-80841175.jpg

20140620-222722-80842677.jpg

20140620-222720-80840012.jpg

20140620-222720-80840660.jpg

20140620-222719-80839270.jpg

20140620-222722-80842025.jpg

20140620-222722-80842756.jpg

20140620-222719-80839678.jpg

20140620-222723-80843774.jpg

20140620-222722-80842967.jpg

20140620-222724-80844443.jpg

20140620-222723-80843424.jpg

hasta luego

Advertisements

Everybody tells…

Everybody tells you that an exchange year is the best year of your life. Well, that’s true.
But somehow people always forget to mention that it’s also the worst year of your life.
I think it’s because we kinda start to forget about the bad things after a while. When people ask you how your year was they usually wanna hear about all the great experiences you’ve made, the awesome people you’ve met and the beautiful cities you’ve seen. Nobody wants to hear about the hours you’ve spent alone in your bed crying, the self-doubt, the regrets and the time you’ve wasted missing your friends.
It’s human nature to focus on the good things and to repress the bad ones.
But I think it’s important that you remember the dark times because they were the ones who made you who you are today. They forced you to grow up, to overcome your fears and overall they taught you to never give up.
And without the bad days the good ones wouldn’t be worth anything.
So if anyone will ever ask me how my exchange year was, I’m not gonna say “good.”
I’m gonna tell the truth.
«It was good and bad. But it was worth it.»

– tumblr 

hey ho

Hei alle. hehe

Lenge siden nå, og på den tiden har det skjedd mye gøy. Jeg har det så bra her nå, og både gleder og gruer meg til å dra hjem. Tiden går så skummelt fort, det er jo allerede sommer med godt over 30 grader her, og jeg har så mye mer jeg har lyst til å gjøre før jeg drar herfra. Sykt å tenke på at jeg har mindre enn 50 dager igjen her i Spania.

Som sagt er det jo kjempevarmt her allerede, og temperaturen stiger for hver dag som går. De siste ukene (more like den siste måneden) har bestått av mye skolefri, tradisjonelle spanske feiringer og noen turer til forskjellige strender rundt omkring. Jeg elsker Sevilla av hele mitt hjerte, men det er én ting denne fantastiske byen mangler, nemlig en strand. Ikke at de nydelige strendene i Huelva og Cadiz er langt unna da, så skal ikke klage.

Jeg hadde egentlig tenkt til å bare dele masse bilder av de forskjellige turene mine, men jeg har dessverre blitt frastjålet min kjære iPhone da vi var på Feria og koste oss for et par dager siden, og det betyr altså at jeg har mistet alle bildene mine fra de siste månedene. Helt utrolig kjipt, og det kan nevnes at et par tårer ble felt da jeg innså at jeg nok aldri får sett den mobilen igjen. Sånn er det nemlig når du mister noe verdifullt her i Spania, men jaja. Heldigvis har venninnene mine masse bilder fra turene, så jeg får be dem om å sende meg det de har. I mellomtiden skal jeg få fikset kameralinsen min, så får jeg heller begynne å ta med meg kameraet mitt rundt og ta litt nye bilder.

Akkurat nå sitter jeg og ser på Eurovision og håper at Norge får flere poeng enn Spania, haha neida. Har brukt hele dagen på alt annet enn å øve til de 3 prøvene jeg har på mandag og tirsdag, ikke veldig smart. Men altså, hva kan man forvente etter mange uker uten skolearbeid? Jeg hadde faktisk et lite svakt øyeblikk her om dagen der jeg plutselig vurderte om jeg bare burde gå 2.klasse om igjen i Norge, men så tenkte jeg på det at jeg faktisk besto alle fagene mine 2.termin, så jeg skal prøve så godt jeg kan å bestå året. Savner det norske skolesystemet så mye at det gjør vondt, hver dag på skolen her tenker jeg på hvor mye heller jeg ville vært på Frogn, haha… Rart hvordan man plutselig savner ting når man er borte fra de en stund.

Har så mye jeg kunne skrevet om, men det blir så kjedelig uten bilder. Skal prøve å ta det igjen en eller annen gang senere!

hasta luego

morsdag

Kjære mamma, GRATULERER SÅ MYE MED MORSDAGEN <3

Jeg kan ikke beskrive hvor mye jeg savner deg. Alle små og store ting du gjør for meg, alt du har gitt meg, alt du har lært meg og alt du er for meg; du er den beste mammaen jeg vet om. På utveksling lærer man å sette pris på det man har, og er det én ting jeg har lært at jeg burde sette mer pris på er det dere der hjemme, spesielt deg. Jeg er så stolt av at akkurat du er min mamma. Gleder meg til å se deg igjen, og håper du holder ut noen måneder til uten den lille (store) jenta di. Jeg elsker deg! 

BildeBilde

 

granada

Først og fremst må jeg si tusen takk til alle dere som tilbrakte uken med meg i Granada!! Håper alle koste seg like mye som meg. Bestegjengen <33

På mandag satte jeg meg altså på bussen ned mot Granada, før å møte spanskklassen min fra Frogn. Jeg var så spent at jeg var helt nummen, og det gikk ikke opp for meg før jeg faktisk møtte mine kjære venninner at jeg skulle være med de en hel uke, her i Spania! Uken gikk altfor fort, men jeg er glad noen av mine nærmeste venner fikk oppleve hvordan det er å skulle bo hos en helt fremmed familie og alle utfordringene som oppstår spesielt ved at man ikke forstår hva hverandre sier. Det var også gøy å høre på klagingen om alle de småtingene jeg allerede har vendt meg til, men som faktisk er veldig forskjellig fra hvordan vi har det i Norge. Blant annet temperatur inne i hus/leilighet, sparing av vann og strøm og spisetider tror jeg de fleste syntes var overraskende. 

Vi besøkte de mest kjente stedene som La Alhambra og Generalife og Albaicin, i tillegg til et par dager med shopping og middag ute. Vi hadde dessverre innetid kl 23 hver kveld, noe som var kjipt da det spanske utelivet faktisk er en stor del av kulturen, men det gikk fint og vi nøt heller å kunne ligge og snakke lenge om alt og ingenting før vi sovnet hver kveld. Jeg bodde med mine kjære Emma og Malin, og det var så godt å være med jentene mine igjen og være rundt personer som allerede kjenner meg og ikke minst som jeg kan snakke fritt med uten fare for at vi ikke skal forstå hverandre. Familien vi bodde hos var kjempehyggelig, og de la alt til rette for at vi skulle få en så bra liten uke i Granada som mulig. Det fikk vi også, spør du meg. Jeg likte Granada ganske godt, selv om ingenting slår Sevilla (naturligvis), og om vi får mulighet kan det hende jeg og et par venninner her i Tomares tar turen ned til for å stå på ski om et par uker. 

Å dra fra mine gode venner nok en gang, denne gangen fullt vitende om at jeg ikke får sett noen av de før i juni/juli var tungt, og det ble litt gråting på bussturen hjemover. Allikevel er jeg utrolig glad for at jeg fikk vært med alle, selv om det bare var for noen dager, og jeg gleder meg allerede til vi sees igjen i sommer! Glad i dere

BildeBildeBildeBildeBildeBildeBildeBildeBildeBildeBildeBilde

hasta luego

forandring fryder

Hei alle sammen (altså dere få som ikke har gitt opp håpet på bloggen min) !!!!

Her er noen små og store ting jeg har gjort siden sist, mer eller mindre i rekkefølge:

  • Vært i Lisboa, Portugal med min kjære Camille
  • Byttet vertsfamilie
  • Bestått 8 av 10 fag til første termin (med relativt gode karakterer!)
  • Hatt juleferie
  • Feiret «Los Reyes Magos» med godteriparader og gaver (typ spansk julaften)
  • Vært mye syk og forkjølet 
  • Vært mye ute med utvekslingsjentene 
  • Blitt bedre kjent med klassen min 
  • Vært i Granada med spanskklassen min fra Norge <3 

Lisboa med min canadiske venninne var utrolig gøy, til tross for et par sære hendelser med vertsfamilien hennes. For eksempel var de fast bestemte på å følge spansk tid (selv etter å ha vært der i vel 4 dager), noe som førte til at da vi bestemte oss for å være flinke og komme tilbake 15 min før innetiden vår den første kvelden fikk vi kjeft for å være «45 min for sene». Da vi forklarte at vi fulgte portugisisk tid blant annet fordi at klokken på mobilene våre stilles automatisk etter tidssone var det visst vi som hadde tolket feil i og med at de ikke hadde spesifisert at de mente innetiden var kl 22 PORTUGISISK tid. Alt i alt klarte vi allikevel å kose oss, og Lisboa er en helt greit fin by som jeg gjerne drar tilbake til når det blir litt varmere der! Vi tilbrakte også litt tid i Extremadura der de bor og dro en tur ut med Camilles spanske venner, og jeg føler meg heldig som har fått flere forskjellige deler av dette utrolige landet og som blir kjent med folk rundt omkring. 

BildeBildeBildeBilde

Byttet av vertsfamilie tok litt tid, men med én gang jeg kom til den nye familien innså jeg at det var verdt strevet og at det var riktig av meg å bytte. Som jeg har skrevet her før var det ikke noe direkte feil med den forrige vertsfamilien min, det bare var ikke det jeg ønsket. Vanskelig å forklare, men nå som jeg bor hos en «normal» familie med foreldre på samme alder som mine egne, en vertssøster på 18 som jeg deler som med og 2 småjenter kunne jeg ikke vært mer fornøyd! De tok meg raskt inn og fikk meg til å føle meg som en del av familien, og i løpet av den korte tiden jeg har vært her har jeg allerede blitt helt komfortabel og føler meg omtrent som en søster/datter. Jeg lærer masse spansk av de to små som jeg av og til sitter barnevakt for og hjelper med lekser og diverse, og min eldre vertssøster tar veldig godt vare på meg og jeg tror vi kommer til å bli gode venner. Det bodde også en annen norsk utvekslingselev her i fjor som de snakker så varmt og fint om, så om du leser dette Anna; vi håper du kommer på besøk i løpet av våren!

BildeBildeBilde

Karakterene mine er det ikke stort mer å si om enn at jeg er veldig fornøyd, og at håpet om å bestå året er intakt. Etter å ha fått karakterene hadde jeg en lang og avslappende juleferie, og den 6.januar feiret vi det som minner mest om vår julaften her nede. Den 5.januar tilbrakte vi dagen inne i byen der vi møtte familievenner og så på paraden med stooore vogner dekorert på forskjellige måter som kastet ut lass på lass med godteri. Gatene var helt klissete og fylt av sukkertøy, og jeg tror ærlig talt det er noe av det rareste jeg har vært med på. Men gøy var det! På morgenen dagen etter våknet vi til gaver fra de tre vise menn (?), og jeg fikk også et par småting av min herlige nye familie. 

Eget innlegg om ukas Granada-opphold kommer fortløpende. 

Ellers har jeg dessverre ikke særlig mye interessant å skrive om, men heldigvis har jeg et innholdsrikt halvår foran med meg blant annet Semana Santa, Feria de Abril og forhåpentligvis litt reising rundt om kring! 

hasta luego

hardworking

Akkurat nå sitter jeg på skolebiblioteket og gjør absolutt ingenting. Eneste grunnen til at jeg liker å gå hit i friminuttet (ja, i entall, vi har kun én 30min pause hver dag) er fordi det er wifi og steder å lade mobilen her. Prioriteringer og sånt.

Uansett, jeg har en gladnyhet!!
JEG BESTO ØKONOMITENTAMEN
Jeg fikk en 6,4, som faktisk er mer enn hvertfall halve resten av klassen. Har aldri blitt så overrasket over en karakter før (sett bort ifra franskprøven), men det er så utrolig givende å få en bekreftelse på at å jobbe hardt med noe som regel gir resultater.

Angående vertsfamilie og bytte osv har jeg også fått kontakt med en av familiene her i Tomares som har mulighet til å ta meg inn dersom jeg har lyst til det. Jeg skal møte de senere i dag og forhåpentligvis bli litt kjent, og så må jeg avgjøre om de virker som en passende familie for meg eller ikke. Med andre ord er jeg veldig spent, og håper at det blir positiv opplevelse som kanskje også fører til en forandring i situasjonen min. Lover å oppdatere etter hvert :)
Nå har fransktimen startet og jeg burde legge bort mobilen, men dere får med et par fine bilder fra photoshooten min på biblioteket og sånt

20131203-120034.jpg

20131203-120106.jpg

20131203-120132.jpg

hasta luego

life

Jeg har nå passert 100 dager her i Spania, og jeg er usikker på hva jeg skal tenke. Føler jeg har vært her en evighet, og vet jeg har lang tid igjen, Allikevel går tiden fort, og jeg tror ikke akkurat tiden vil sakke ned fremover heller. Selv om den siste tiden har vært ganske kjedelig og lite actionfylt har jeg heldigvis mye å se frem til fremover!

Først en liten oppsummering av hva jeg har gjort de siste ukene uten blogging:

  • Jeg har feiret halloween på spansk vis med spanske venninner (dette betyr egentlig bare fest, jenter kledd ut som katter og alkohol, altså ikke veldig annerledes enn hjemme bortsett fra at her blir festene holdt i større lokaler der man betaler for å komme inn). Samme dag hadde jeg min første spanske språk og litteratur-prøve, som gikk såpass bra at jeg ikke engang fikk karakter. Hurra.
  • Jeg har vært i Sevilla med spanske venner fra klassen
  • Jeg har vært på min første botellon her i Tomares (botellon = drikking på gata, rett og slett. Ikke veldig spennende)
  • Jeg har kjøpt nye skolebøker, altså har jeg tilsammen her i Spania brukt nesten 3000 kr på bøker. Haha
  • Jeg har blitt kjent med enda flere utvekslingselever! Her i Tomares og Palomares er vi jenter fra Serbia, Tyskland, USA, Canada (fransk) og Finland, mens helgen da Genevieve fra Canada hadde bursdag ordnet vertsfamilien hennes overraskelsesbursdag for henne der Rebecca fra Finland (svensk) og Camille fra Canada kom til Sevilla på besøk. Vi hadde det utrolig gøy sammen, og det var uten tvil min beste helg her i Sevilla så langt!
  • Jeg har vært ute med Marcos flere ganger og blitt kjent med flere av kompisene hans (alle spanske)
  • Jeg har vært syk og hjemme fra skolen et par dager
  • Jeg har sluttet på volleyball og startet på treningssenteret her i stedet
  • Jeg har spist litt for mye kebab etter å ha oppdaget en kebabsjappe i nærheten
  • Jeg har hatt migrene, antageligvis etter litt mye stress
  • Jeg har hatt enda en dag med streik
  • Jeg har levd uten fungerende vann i huset i 1 dag og med kun iskaldt vann i 3 dager (å måtte dusje på treningssenteret var ikke gøy)
  • Jeg har hatt historieprøve der jeg heldigvis fikk bruke boken som hjelpemiddel
  • Jeg har hatt tapaskveld med tyske Sophie, der vi dro fra bar til bar og smakte på forskjellige retter
  • Jeg har sett på (deler av) det lokale fotballoppgjøret mellom Sevilla og Real Betis (heia Sevilla 4-0)
  • Jeg har jobbet mye med skole (til meg og være hvertfall)
  • Jeg har hatt min første franskprøve noensinne, og utrolig nok fikk jeg karakteren 7,96, altså en 8/10 på denne!!!
  • Jeg har hatt en 5 kapittelsprøve i økonomi (i dag…)
  • Jeg har lagd norske brownies og tatt med på skolen til vennene mine
  • Jeg har vært trist, glad, frustrert, lettet og irritert. For å nevne noe
  • Og sist men ikke minst; jeg har bestemt meg for å bytte familie.

pussycat dolls:P (nei, jeg kledde meg ikke ut)

tyskland, USA, finland, norge, spania, canada, canada, serbia, finland, spania, spania

2 fine fransk-canadiere

bevis

søte soffiii

min bff i klassen <33 han likte snapchat veldig godt

sånn så jeg ut på halloween

har chillet en del med vertsnevøen min, lille yago

<3

Okei, det ble kanskje ikke så kort, og jeg har sikkert glemt masse. Sånn går det når man ikke blogger på flere uker.

Noen blir sikkert litt overrasket over det siste punktet, nemlig at jeg har valgt å bytte familie. Uten å gå for mye inn på det så føler jeg meg ikke komfortabel her i huset, mye på grunn av at jeg deler rom med en jente jeg absolutt ikke går overens med, og det er veldig slitsomt i lengden. Jeg har blitt veldig glad i denne familien, og jeg kommer nok til å savne spesielt min flotte vertsmor masse når jeg flytter, men vi tror begge det er det beste sånn som situasjonen er nå. Jeg har måttet vente en stund fordi kontaktpersonen min her har hatt en operasjon, men hun er tilbake til uken og da regner jeg med at byttet vil skje relativt fort. Jeg har ingenting vondt å si om denne vertsfamilien, men jeg håper jeg vil trives hos den nye familien også! Ønsker meg selv lykke til, haha.

De neste ukene har jeg terminprøver i både filosofi, vitenskap (naturfag), lengua (språk og litteratur) og matte, i tillegg til at jeg muligens må ta noen av prøvene på nytt hvis jeg stryker. Derfor er jeg overlykkelig over å ha blitt invitert med til Portugal av Camille fra Canada, som bor i Mérida (nære grensen til Portugal, ca. 2,5 timer unna Sevilla). Jeg drar allerede torsdag 5.desember, og på grunn av langhelg skal jeg være borte enten 5 eller 6 dager! Jeg gleder meg masse til å se hvor hun bor og ikke minst å oppleve Portugal. Gleder meg også masse til å møte vertsfamilien hennes, som jeg regner med at er bra folk ettersom de lar meg være med på turen deres. Skal prøve å huske å ta noen bilder til dere!

Resten av kvelden skal brukes til skype og bestilling av flybilletter til min kjære anja (!!!!!!!) og ikke fullt så spennende mattelekser.. Lever det ville utvekslingslivet til det fulle altså.

hasta luego

 

håpløs

Jeg beklager virkelig, men jeg klarer ikke å blogge for tiden. Har så mye annet å tenke på angående familie, venner, skole og alt, og hver gang jeg setter meg ned for å prøve å skrive noe blir det bare helt teit og jeg ender opp med å slette det. Jeg vet enkelte av dere venter på oppdateringer om hvordan jeg har det, og til det så kan jeg si jeg har det bra. Jeg trives kjempegodt på skolen og liker blant annet de fleste av lærerne mine kjempegodt, pluss at klassen min er hyggelig og morsom. Skolearbeidet er fortsatt vanskelig og svært krevende, og jeg sliter veldig med mangel på motivasjon til å jobbe ordentlig. Det har skjedd en del i vertsfamilien den siste tiden, både dødsfall, fødsel, sykdom osv, og jeg føler meg til tider litt ensom og da fylles hodet med veldig mange tanker om alt og ingenting og den siste uken har det blitt litt for mye for meg, noe som har resultert i en del tårer og et stort savn til alt og alle dere hjemme i Norge. Med julen som nærmer seg litt for fort har jeg det ikke så lett, men jeg takler det. Tror jeg. Prøver å følge mammas råd om at når noe ikke er som det skal være – gjør noe med det. Enda godt at jeg er omgitt av folk som oppriktig bryr seg og prøver å hjelpe, selv om man fort føler seg alene når man befinner seg tusenvis av kilometer unna alt man tenker på som trygt og kjært.

Jeg vet jeg lovte et innlegg om halloween-helgen eller noe sånt, så jeg får heller få ordnet et skikkelig oppsummeringsinnlegg om alt jeg har gjort i det siste en dag denne uken. Lover. Hehe.

hasta luego

pretty please

Etter Halloween på torsdag og deretter langhelg og fiesta, pluss den obligatoriske ukentlige husvasken er jeg ganske sliten nå, men lover å skrive litt om helgen senere til dere som er interesserte i det, haha. 

Det jeg derimot kan gjøre nå er å gi dere adressen min! Tar med glede imot alt fra kort og bilder til små gaver, heheee. Det er ordentlig høst her nå, og om morningene og kveldene er det iiiskaldt. Begynner å innse at jeg dessverre antageligvis har tatt med litt for lite varme klær, ulltøy osv, men jaja.. 

Adressen er altså:

Avenida Pablo Picasso, 47
41940 Tomares, Sevilla, Spain (España)
 
Såå ja, kjør på,
 
hasta luego
 
 

Huelga

Denne uken er det huelga her i Spania. Huelga betyr streik, og det de streiker for nå er budsjettkutt i utdanningssektoren, eller noe sånt. Som jeg har blitt fortalt av klassekameratene mine er det egentlig bare en grunn til å slippe skolen og ligge hjemme og sove 3 dager i strekk. Helt greit, med andre ord. Det var noen slags protester i byen klokken 12 i dag tidlig, men jeg er dessverre ikke engasjert nok i saken til at jeg orket å være med på det. I morgen er det derimot lærerne som skal protestere og jeg skal til byen uansett da, så kanskje jeg får det med meg. Anyway, dette var egentlig bare for å oppdatere og gjøre dere misunnelige på at jeg har 3 dager fri denne uken :)))) Håper dere koser dere på skolen hjemme!

burde egentlig vært meg helt foran der

hasta luego

Ny skole

I dag startet jeg for 4.gang på 2 måneder i en helt ny klasse, denne gangen etter eget ønske. Jeg har nemlig byttet skole, og startet i et klassetrinn lavere (primero, som de aller fleste utvekslingselever går). Grunnen til at jeg ville bytte skole var fordi jeg ikke likte den andre særlig godt på forskjellige måter, og fordi segundo bachillerato var helt umulig faglig sett. Fagene er fortsatt vanskelige, og det kommer til å kreve mye å prøve å bestå alle. I tillegg må jeg nå ha fransk, fordi det ifølge skolen er obligatorisk. Haha, kan bli interessant å skulle lære fransk på spansk… Blir nok litt slitsomt å sjonglere 4 språk samtidig, men det er i det minste lærerikt og nyttig.

Jeg var litt nervøs for å begynne på en helt ny skole, men jeg var positivt innstilt og tenkte at det ikke kom til å bli noe dårligere.
Der tok jeg helt rett, for første dag har vært veldig bra! Skolen er utseendemessig ganske fin, det er færre folk, skolen ligger veldig fint til sentralt her i Tomares, og både lærere og elever har vært kjempehyggelige og hjelpsomme med alt. Jeg tror virkelig dette kommer til å bli bra, og jeg gleder meg faktisk til å dra på skolen i morgen. Et lite pluss er at det er streik neste uke, som betyr at jeg ikke trenger å dra på skolen på tirsdag, onsdag og torsdag med mindre jeg har veldig lyst, haha. Flink som jeg er skal jeg prøve å bruke de dagene til å ta igjen noe av stoffet de allerede har gått igjennom i klassen, men det gjør meg egentlig ingenting.

Elsker følelsen av at ting faller på plass, og takket være en utrolig vertsmor og to helt fantastiske foreldre hjemme blir det meste ordnet <3 Vet ikke hva jeg skulle gjort uten foreldrene mine!!

20131017-203625.jpg

glad

20131017-203701.jpg

helt greit vær

Haha, etter skolen hadde min brasilianske vertssøster lyst på sjokolade, og bestemte seg for å dra en tur til butikken. Hun kom hjem med dette….

20131017-204105.jpg

skulle tro vi hostet barnebursdag

Hun er noe for seg selv, men når hun handler inn godis nok for et halvt år fremover kan jeg vel ikke klage!

20131017-204244.jpg

denne slår nesten freia melkesjokolade….. farlig

hasta luego

Verdens beste

Nei, jeg snakker ikke om denne:

Jeg snakker om denne (!!!!!!!!) :

20131014-192222.jpg

I dag har bestevennen min bursdag, og med tanke på at hun er min ivrigste bloggfan har jeg bestemt meg for å dedikere et lite innlegg til henne. Slang også med et par fine bilder så de av dere som ikke kjenner susse kan få inntrykk av hvordan hun er. Advarer om en del kliss og kleinhet, så du leser på eget ansvar! Haha, enjoy.

Kjære, aller kjæreste Susanne Malene Voll Saenger

Hvor skal jeg begynne?! Vel, for det første er det veldig kjipt å vite at jeg sitter her i Spania mens du fyller år og kommer til å feire det uten meg. Det er ingenting jeg heller ville hatt enn deg ved siden av meg akkurat nå (og for alltid). Jeg håper selvfølgelig at du storkoser deg hjemme og at du blir feiret ordentlig, til tross for at jeg dessverre ikke er hjemme og får fikset noe og vist hvor glad jeg faktisk er i deg (ikke at jeg er så veldig glad fordi nå er du ett år eldre enn meg igjen, men lover å bite tenna sammen og godta det hehe). Du betyr så mye for meg, tror ærlig talt ikke det er helt sunt hvor avhengig jeg er av å ha deg i livet mitt. At jeg overlever her borte uten deg er et mirakel, men jeg teller ned dagene til vi sees igjen og kan gå tilbake til å ligge og halvsove i senga mi hele dagen hver dag. Av alle personer jeg noensinne har møtt så er du desidert min favoritt. Hva jeg hadde vært uten deg vil jeg ikke tenke på engang, og det regner jeg nesten med at gjelder for deg også (:PPP) !!!! Fra vår første kleine/fantastiske fotballkamp-date til spenningsfylte/fantastiske turer til din kjære mor i Ås til et dritlættis/fantastisk førsteklasseår på Frogn med spotting og nfs til mitt (og dermed delvis ditt) tragiske/fantastiske kjærlighetsliv til alle de late/fantastiske dagene våre sammen i senga mi, med og uten selskap av kjære grey’s; Du er det beste jeg vet. Om det er en person jeg kunne tenke meg å tilbringe resten av livet mitt med så er det deg. Okei ble litt creepy nå, sorry (bursdagsgaven din er et frieri hehe hei will you marry me plis???). Jeg gleder meg hvertfall veldig til å komme hjem til deg igjen, kan love deg at vi skal være som siamesiske tvillinger og nyyyyte vårt siste år på videregående som best mulig sammen. Tanken på at jeg har deg å komme hjem til får meg gjennom dette året, og jeg håper du gleder deg bittelitt til å få meg hjem igjen om snart kun 8 måneder, I mellomtiden; nyt 17årsdagen din, og kos deg gløgg <3 For meg er du perfekt, på langs og på tvers, på tross av og på grunn av at du er akkurat sånn som du er. Du er familie, og familie betyr alt.

Jeg elsker deg, bestesusse

20131014-192232.jpg

20131014-192249.jpg

20131014-192415.jpg

20131014-192444.jpg

20131014-192531.jpg

20131014-192607.jpg

La gente está muy loca

Åh, som jeg skulle ønske helgen hadde flere dager. Denne helgen har jeg vært ute begge kveldene og tilbrakt søndagen sammen med familien, noe som har gjort at dagene har gått veldig fort!

På fredag dro jeg ut sammen med en gjeng med folk fra skolen, for å endelig feire bursdagen til kompisen min som har invitert og avlyst typ 4 ganger nå. Jeg møtte de andre på busstasjonen i byen ca klokken 23, altså en del senere enn hva jeg er vant med hjemmefra. Synes faktisk det er litt kjipt at man skal gå ut så veldig sent, savner fester med jentene hjemme der man gjerne møtes så tidlig som i 8-tiden bare for å tilbringe tid sammen før man eventuelt drar ut. Uansett, etter vi møttes satte vi i likhet med forrige fredag kursen mot gaten Chile. Fortsatt ikke såå populært hos meg, blir litt shabbas-tendenser med alle ungdommene som bare henger rundt og hører på musikk ut fra biler og drikker og røyker og gudene vet hva annet. Faktisk ikke sammenlignbart med noe hjemme tror jeg, eller kanskje natt til 1.mai på torkild x 100. Av en eller annen grunn kom politiet etter litt, og da forsvant de aller fleste ganske fort. Virket som det var helt rutinemessig, for det var bare et par store politibiler og et par menn som sakte tok seg oppover gaten og fikk folkene til å spre seg. Poenget er at det ikke var særlig actionfylt, så don’t worry pappa! Etter det dro vi til Calle Betis og møtte flere venner og bare var sammen. Noen hadde blant annet med en pose med smågodt som slo godt an, haha. Alt i alt en veldig bra kveld, og jeg ble kjent med nye folk og trygt fulgt helt hjem til døra. Hyggelig at de tar vare på meg :)

20131014-114400.jpg

pønta sæ

20131014-114417.jpg

bursdagsbarnet berto hurraa

På lørdag var det tid for ukas rundvask av huset, noe som som vanlig tok en del timer. Jeg har fortalt at hjemme bruker vi som regel bare støvsuger, og da ble vertsmor helt sjokkert. Det de tydeligvis ikke skjønner er at dersom man faktisk TAR AV SEG skoene når man går inn i huset så slipper man å måtte feie og moppe og alt det der annenhver dag. Haha, et lite frustrasjonsmoment bare. Etter noen timer med vasking, feing og rydding dro jeg en liten tur til kjøpesenteret sammen med tyske Sophie. Fikk shoppet litt nødvendigheter pluss litt ekstra, men må fortsatt ta meg en tur til Sevilla snart for å dra innom Sephora osv. Uff, hvor blir pengene av..

Etter et par timer med shopping dro vi hjem for å fikse oss, fordi vi hadde avtalt å dra ut sammen med de to andre utvekslingselevene på kvelden. Som de utlendingene vi er møttes vi litt tidligere enn normalen for spanjoler, og vi spiste middag sammen før vi dro videre til Calle Betis. I motsetning til fredagen var det omtrent ingen der, kun voksne og andre rare folk. Vi tok det derfor ganske rolig og tok bussen hjem ikke alt for sent, men vi hadde det veldig koselig sammen. Det er så mye lettere å være med folk du kan snakke og tulle med på engelsk, føler personligheten kommer så mye bedre frem da.

20131014-114431.jpg

100 montaditos, SÅ billig og SÅ godt

På søndag våknet jeg unødvendig tidlig, slappet av litt og så dro jeg til byen sammen med familien. Vi dro til den store parken rundt Plaza de Espana, og det var helt syyykt fint der! Klarte selvfølgelig å glemme kameraet mitt, men neste gang jeg drar dit skal jeg sørge for å ta bilder :) Vi spiste piknik i parken, og været var helt fantastisk. Det har faktisk begynt å bli litt kaldt her nå og jeg fryser litt om kvelden, men enkelte dager er det selvfølgelig fortsatt shortsvær++. Hater egentlig at været skifter sånn, men klarer ikke bestemme meg for om jeg gruer meg eller gleder meg til vinteren kommer og jeg kan gå med varme gensere og eventuelt jakke uten å svette ihjel midt på dagen.

20131014-114446.jpg

elsker å ta bussen med den helt normale søsteren min:DD

Har vært helt ekstremt dårlig til å ta bilder for tiden, såå dette ble et langt og kjedelig innlegg med mye tekst, men jeg skal prøve å ta meg tid til å gå en tur i byen en dag og ta litt skikkelige turistbilder. Har ikke så veldig lyst, men dere må få sett hvor fantastisk fin byen faktisk er!

Uten å gå for mye inn på det har det nettopp skjedd noe veldig trist her i familien, stemningen er litt spent og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal oppføre meg. Vertsmoren min sin 94 år gamle mor har nemlig vært veldig syk i lengre tid, og gikk dessverre bort i ettermiddag. Hele vertsfamilien er derfor i huset hennes nå for å fikse ulike ting, men vertssøster kommer hjem igjen senere i kveld sånn at vi ikke ender opp med å tilbringe natten alene hjemme. Det som er ekstra kjipt er at jeg holder på med å bytte skole, men før jeg får startet på den nye må en del papirer fra den nåværende skolen min hentes og undertegnes osv., noe som nå kan ta litt tid. Har også en allergivaksine jeg må få tatt denne uken, så nå ble det fort litt mye på én gang. Det viktigste nå er naturligvis at vertsmor og familien har det bra, men dette er en ganske vanskelig situasjon å bli satt i når man er utvekslingselev. Nok om det, alt ordner seg nok etterhvert.

hasta luego

prøve, eksamen, test, whatever

Okei, for det første, hva er greia med å kalle prøver for «examenes» og ikke bare prøver??? Å høre at vi har en eksamen i morgen gjør meg ti ganger mer stresset enn å høre at vi skal ha en prøve («prueba»)…

Uansett, jeg skal altså ha min første spanske prøve på skolen i morgen. Faget er geografi og temaet er politisk kart over Spania, altså slipper jeg heldigvis eventuelle problemer med å forstå spørsmål og å slite med å formulere svar. Men, for å si det sånn, geografi har aldri vært min sterke side. Jeg kan ikke engang plassere fylkene i Norge på et kart, og nå forventer de at jeg skal kunne navn og beliggenhet på Spanias 50 provinser + hovedstedene i disse. Har forsøkt å pugge en stund nå, men føler ikke at noe sitter. Det verste er at dette antageligvis er den aller letteste prøven jeg noen gang kommer til å ha her nede, og jeg er allikevel redd for (og delvis forberedt på) å stryke. Lover bra dette, eller?? Yes.

SAMSUNG CSC

er minst like vanskelig som det ser ut som

 

Har tydeligvis også en historieinnlevering til fredag og et par store prøver veldig snart, men jeg skjønner virkelig ikke hva lærerne forventer av meg. Ingen av de bryr seg om jeg får med meg hva de gir i lekse i timene, og ikke en eneste gang har noen av de sjekket om jeg faktisk har gjort noe hjemme eller i timen. Er veldig kjipt å være utvekslingelev på en skole der lærerne ikke bryr seg om deg i det hele tatt, spesielt når du egentlig er helt avhengig av oppfølging fra hver av en for å i det hele tatt forstå noe av fagene som i seg selv er på et nivå som overgår til og med det jeg kan fra før av. De bryr seg ikke om jeg møter opp i timene engang, haha. Jeg er derfor mildt sagt litt misfornøyd med skolen min, og prøver for tiden å gjøre noe med det på en eller annen måte. Det kommer jeg vel tilbake til etterhvert som det skjer noe, eventuelt dersom det ikke gjør det. Kjenner jeg trenger litt påfyll av pågangsmot snart, så håper ting ordner seg fort!

SAMSUNG CSC

dette er timeplanen min, dersom noen er interessert

 

Selvom skolen åpenbart er vanskelig har jeg det veldig bra ellers. Jeg har det gøy på volleyballen sammen med de andre utvekslingsjentene, og for eksempel i går gikk vi ut og spiste litt etter trening. Vi spiste på et sted som heter 100 montaditos, som de har flere av hvertfall her i Sevilla og området rundt. Der serverer de små rundstykker med masse forskjellig pålegg, navnet på kjeden kommer faktisk av at det finnes 100 forskjellige valgmuligheter. Enkelte dager i uken koster hver av disse kun 50 cent, så det ble fort til at vi prøvde litt forskjellige typer. At det vanligvis koster 1 euro for nesten en liter med drikke er også helt sykt, og denne prisen gjelder for både cola og øl. Skal nyte det så lenge det varer, før jeg kommer hjem igjen til samme brusen til minst 40 kr på peppes. Liker meg ganske godt her matmessig, hehe.

1391912_737123446303447_898545141_n (1)

er det ille at over halvparten av dette er mitt..?

Nå må jeg pugge litt mer! joder

hasta luego

 

smil og vær glad for hver dag som går….

Nå skal jeg snart hoppe til sengs, og i kveld legger jeg meg med et stort smil om munnen. Dagen i dag har vært bra både på skolen og volleyballtreningen (ble flyttet opp et nivå hurra), og jeg har vært en tur i Sevilla med noen kompiser. Sønnen til kontaktpersonen min her nede er nemlig 18 år og veldig hyggelig, og etter å ha snakket litt sammen spurte han om jeg ville bli med ut med han og kompisene hans i kveld. Han heter forresten Marcos, haha. Vi møttes først alene, og utrolig nok gikk praten veldig lett og jeg både forsto og klarte å svare. Til og med han ble overrasket fordi han trodde jeg kunne mindre, så dette lover veldig bra for tiden fremover. Det hjelper så utrolig mye på selvtilliten her nede å få skryt for å snakke/forstå spansk bra, da blir det liksom lettere å starte samtaler med andre folk osv.

Uansett, vi dro altså til Sevilla på en slags festival der land fra hele verden var representert, og de solgte forskjellig mat og andre ting. Vi fant dessverre ikke Norge, men jaja. Det var helt greit der, og vi møtte etterhvert flere som vi dro videre sammen med. Vi endte opp med å dra til en gate som egentlig bare besto av MASSE ungdommer som hang rundt omkring og drakk, spilte musikk og hadde det gøy med vennene sine. Vi slo oss ned i en ganske mye roligere del av gata, og jeg endte «naturligvis» opp som eneste jente sammen med en mellomstore guttegjeng. Ikke at det gjorde meg noe, jeg liker å være en av gutta. Guttene her ser også ut til å være mindre sjenerte og/eller tilbakeholdne når det kommer til å spørre om ting, å fortelle ting osv så det var veldig gøy å være med de. Vi tok metroen hjem rundt halv 2, noe som er veldig tidlig her, og deretter kjørte Marcos meg hjem på scooteren sin. Jeg er som vanlig dødssliten etter en lang uke, så det det blir deilig å komme seg relativt tidlig i seng i natt.

I morgen skal jeg forhåpentligvis møte de andre utvekslingselevene som jeg har blitt kjent med gjennom volleyballen, og vi skal prøve å finne på noe gøy. Det kommer vel ikke som et sjokk at hele kulturen her er veldig forskjellig fra Norge, spesielt når det gjelder ungdommer. Derfor har vi utlendingene mye å lære og å dette oss inn. Venner meg nok fort til forskjellene, men det er selvfølgelig ekstra gøy å ha andre å gjøre det sammen med.

20131005-023241.jpg

20131005-023414.jpg

hasta luego

sportyspice, ellerno

Det at jeg frivillig har valgt å ha gym 4 ganger i uken er kanskje vanskelig for mange å forstå, inkludert meg selv. Nå har jeg derimot (foreløpig) også bestemt meg for å gå på volleyball 3 ganger i uken i tillegg. Haha, det må da finnes grenser på hvor stor personlighetsforandring man kan gjennomgå på utveksling.. Hadde aldri i livet giddet å trent så mye hjemme i Norge, men her er det faktisk veldig deilig, og det hjelper litt på all frustrasjonen og mangelen på energi som jeg opplever nå i starten. Kanskje det kan virke forebyggende mot de velkjente «utvekslingskiloene» også. Håper det.

Gymmen på skolen er veldig variende i forhold til hvor slitsomt det er. De første 2 ukene besto av fysiske tester, blant annet 50 meter, lengdehopp, situps og coopertesten. Det var ganske ille. Denne uken startet helt annerledes, med timer der vi kun lå og slappet av på tjukkaser og spilte litt pingpong i løpet av timene. I dag begynte vi til min store glede med håndball! Det var kjempegøy, og selvom jeg ikke har spilt på flere år så spilte jeg faktisk ganske bra sammenlignet med resten av klassen. Håndball er visst ikke veldig stort her, de foretrekker basket og selvfølgelig fotball. Jeg forventet naturligvis at guttene her skulle være ganske gode i fotball, men de er faktisk enda bedre enn jeg trodde! Er kjempegøy å se de spille, så jeg håper jeg får dratt på en ordentlig fotballkamp snart.

Jeg kom nettopp hjem fra første volleyballtrening, og det var helt greit. Vi som er nye starter på et lag med ganske unge jenter (her snakker vi 12 år gamle), men etterhvert som vi kommer litt inn i det blir vi nok flyttet opp og får spille med jentene på vår egen alder. Utrolig nok er vi 4 utvekslingselever som tilfeldigvis har meldt oss på samme lag, og det er så deilig å ha noen å snakke engelsk med! De andre er fra USA, Serbia og Tyskland, så vi er i tillegg en morsom blanding av folk fra forskjellige land. Jeg ble faktisk kjent med Bailee fra USA og Julianna fra Serbia i går, da vi alle hadde møtt opp på det vi trodde skulle være første dagen med volleyball, men som viste seg å være en eller annen misforståelse og alle fikk beskjed om å komme tilbake i morgen (i dag). Disse misforståelsene begynner å bli typisk for spanjolene altså… Jaja, det gikk uansett fint for meg fordi i stedet for å dra rett hjem igjen ble jeg invitert med hjem til Bailee. Familien hennes virker også veldig bra, og jeg ble også kjent med naboen deres, en jente som var på utveksling i Norge (Risør) i fjor. Vi snakket litt om forskjellige ting, delvis på spansk og delvis på engelsk, og jeg må si jeg ble litt overrasket da hun kjente til lille Drøbak. Det viste seg nemlig at venninnen hennes, som hun reiste til Norge med året før, gikk på skolen min i fjor. Jeg har jo til og med snakket med jenta, som heter Alba, men hun gikk trinnet over meg så vi kjenner hverandre dessverre ikke. Herregud så liten verden er. Jeg ble helt satt ut, haha! Altså, hva er sannsynligheten for det??

SAMSUNG CSC

hater å ta bilder som dette, men her er altså volleyballbanen:)))

SAMSUNG CSC

var i paparazzi-modus

SAMSUNG CSC

DENNE BOKEN ØDELEGGER LIVET MITT
hater lengua-læreren min

SAMSUNG CSC

gikk crazy på butikken:P nødvendig for å kunne gjøre lekser

SAMSUNG CSC

close enough

SAMSUNG CSC

plis gi meg creds for dette flotte bildet
<3 tomares <3

hasta luego

 

 

Kakehelg

«Hva har du gjort i helgen da, Mona?»

Spist kake.

Særlig mye mer enn det kan jeg ikke skryte på meg, det har vært en veeldig rolig helg. På fredag skulle jeg egentlig ut med en gjeng fra skolen for å feire 18-årsdagen til en kompis, men på grunn av at det regnet ble det ikke noe av. På lørdag lagde vi en brasiliansk dessert/søtsaker som heter brigadeiros, og på søndag kveld bakte jeg gulrotkake. Den siste uken har nemlig en tysk jente som var her som utvekslingselev i 07/08 vært på besøk, og kombinert med hyppig besøk av både de voksne vertssøstrene mine og deres barn er det som regel alltid en del folk her i huset. Tilsammen har vertsforeldrene mine 4 døtre og 1 sønn som alle er så godt som voksne. Vertssøster Angela studerer i Guatemala i år, så henne har jeg ikke møtt enda. Javier (aka «Javierito» i og med at vertsfar også heter Javier) bodde hjemme inntil for et par uker siden, men bor og studerer nå i sentrum av Sevilla. Verssøster Maria bor også i sentrum med mann og 2 små sønner (Unai og Mark), og de kommer innom av og til og hilser på. Vertssøster Elena er gravid i 8. måned og har også en liten sønn på 2 år som heter Yago, og de er her noen timer hver dag fordi Yago går på skolen som ligger rett rundt hjørnet. Til slutt har vi vertssøster Esther som for tiden bor hjemme, så hun ser jeg naturligvis mye til. Det er litt uvant for meg å ha voksne søsken og såpass «gamle» foreldre, men de er heldigvis alle veldig hyggelige og behandler meg som en del av familien. Kanskje litt mye detaljer nå, men det kan jo være interessant for noen å vite hvem min nye familie består av.

Tilbake til kakebakingen! Jeg skjønte ikke helt hva brigadeiros var, annet enn at det var noe søtt med sjokoladesmak. Ingrediensene var kondensert melk, sjokoladepulver, smør og litt melkesjolade, og jeg var litt skeptisk i starten. Det gikk derimot fort over da røren begynte å komme sammen, for det smakte omtrent som flytende smørbukk. Kunne like så godt spist hele røren med skje der og da, så godt var det. Etter at røren hadde kokt opp måtte vi sette den i kjøleskapet en stund, og da den hadde kjølt seg ned var det tid for å lage små kuler, typ små konfektbiter, og rulle de i ulike strøssel. Det ble en del små kuler, men de ble dessverre spist opp fort. I skrivende stund er det faktisk helt tomt, haha.. Skylder på vertsfar!!

Unai i hardt arbeid

Unai i hardt arbeid

SAMSUNG CSC

okei, det smakte kanskje bedre enn det så ut

brasilianeren skulle naturligvis (ehm??) filme alt vi gjorde i et par timer

brasilianeren skulle naturligvis (ehm??) filme alt vi gjorde i et par timer

klar

klar

vertsmor <3

vertsmor <3

spennende

spennende

for å kunne rulle kulene måtte man gni inn hendene med smør....

for å kunne rulle kulene måtte man gni inn hendene med smør….

... så jeg sto over den delen

… så jeg sto over den delen

ganske bra resultat dette, vel?!

ganske bra resultat dette, vel?!

svært fornøyd med ferdighetene mine i å sette sammen farger og mønstre altså

svært fornøyd med ferdighetene mine i å sette sammen farger og mønstre altså

På søndag gjorde vi litt husarbeid, slappet litt av, så på film og jeg prøvde å gjøre litt lekser (gikk ikke så bra). På kvelden bestemte jeg meg derfor for å lage en gulrotkake i norsk stil, og tok meg en tur til butikken for å handle inn ingrediensene. Det er kun én butikk som er søndagsåpen her, og den er litt dyrere enn de andre butikkene. Totalen kom derfor på 20 euro, litt mye for å kun være til en kake, men jaja. Det var verdt det. Vertsforeldrene mine dro ut på et eller annet humor-show i byen og frøken brasil var i kirken, så jeg fikk litt tid for meg selv til å lage kaken. Det tok meg et par timer å få kaken ferdig, inn i ovnen, og i tillegg vaske opp alt etter meg (føler meg delvis amish som lever uten oppvaskmaskin), men det var en helt grei måte å tilbringe søndagskvelden på. Kaken ble servert for et par timer siden, som et lite avskjedsmåltid til tyske Maria som nettopp dro avgårde til flyplassen. Den ble heldigvis god, og alle likte den! Skal definitivt sette av tid til å lage flere retter hjemmefra etterhvert, det er jo rett og slett helt fantastisk.

NORGE

NORGE

nå synes jeg du bør være stolt av meg, mamma!

nå synes jeg du bør være stolt av meg, mamma!

Når vi først er så godt i gang kan jeg jo legge ved et par ekstra bilder fra livet mitt de siste dagene

typisk helgefrokost, toastet brød med olivenolje, hvitløk og tomat

typisk helgefrokost, toastet brød med olivenolje, hvitløk og tomat

dette er chorizo og en annen type pølse, hver sin smak og sånt men jeg elsker det

dette er chorizo og en annen type pølse, hver sin smak og sånt men jeg elsker det

prøver å starte ny trend

prøver å starte ny trend blant felles vaskedamer

vil tro jeg etter dette året kan legge til "har jobbet som hushjelp" på cv'en min

vil tro jeg etter dette året kan legge til «har jobbet som hushjelp» på cv’en min

dagens himmel. inspirerende, sant? nei

dagens himmel. motiverende? inspirerende? nei

hasta luego

 

 

 

 

Enda en sånn en

Akkurat nå er jeg midt inni enda en liten nedtur. Det regner, er ganske kaldt, jeg er forkjøla og sliten, og da skal det ikke mye til før tårene er på plass også. Jeg vil også ha høstferie!!!! Naturligvis blir jo ikke det noe, av i og med at skolen her kun har vart i 2 uker, men for meg har det vært et par veldig slitsomme uker og jeg føler egentlig jeg fortjener en liten pause. Tar meg selv i å angre på at jeg ikke heller valgte å reise til et engelskspråklig land, fordi jeg innbiller meg at det hadde vært så mye lettere. Men så må jeg bare innse fakta, jeg valgte selv å reise til Spania, vel vitende om at så godt som alle kom til å snakke spansk, og KUN spansk. Tror faktisk helt ærlig også at jeg er flinkere enn jeg føler meg, og at jeg ubevisst lærer mer enn jeg tror. Nå i starten føles det ut som at alt går veldig sakte, samtidig som dagene og ukene raser forbi. Håper jeg en dag (snart) ser tilbake på dette og kan le av hvor håpløst det føltes.

Bilde

litt overdrevent, men ganske sant også

Skal forresten ta meg sammen om et par timer altså, så don’t worry. Trenger bare litt kosetid på sofaen med dyna mi først. Senere i kveld skal jeg prøve å få tid til å legge ut noen bilder fra kakehelgen min, haha. Gled dere.

hasta luego